I oktober ble jeg invitert til å holde foredrag i Alta, for epilepsiforeningen der oppe. Skulle egentlig ikke holde foredrag før på lørdag, men de skulle ha seminar både fredag og lørdag, dette måtte jeg ha med meg. Det var også 10 år siden sist de hadde arrangert noe slikt i Alta, og med tanke på hvor interessert og engasjert jeg er i tema epilepsi, var det en selvfølge å være tilstede hele helgen.
Foreningen hadde gjort en kjempe innsats for å få til dette arrangementet. De hadde invitert ansatte i kommunen, elever fra fra videregående på fredag. Så når den ansatte fra både Røysumtunet og Spesial Sykehuset for Epilepsi holdt sitt innlegg, var det masse mennesker tilstede.
Lørdagen startet med RIB tur og båten ble trygt styrt av Nord Ekspedisjon. Dette sammen med et hyggelig bål og kaffe på land arrangert av epilepsiforeningen, ja da måtte det bli en suksess. Etter at alle som ønsket hadde fått vært med på RIB tur, fått seg en kaffe eller noe annet å drikke, da gikk turen til Universitet.
Etter å spist en bedre lunsj, skulle jeg i gang å holde foredrag om min egen historie og Aktiv for epilepsi. Tydeligvis gjorde dette inntrykk, for det er allerede snakk om at jeg skal tilbake ved en senere anledning og det hadde vært fantastisk.
Være i aktivitet er jo en viktig faktor, i Alta har de også snakket om å delta på arrangement og støtte Aktiv for epilepsi. De har også nevnt Kollentrappa, men naturlignok blir avstanden ekstremt lang. Vi snakket allikevel om det og på søndag tok jeg med flere av deltakerne på aktivitet i den lokale hoppbakken. Det viste seg at de hadde et fantastisk turområde i nærheten der, ja vi gikk faktisk tur til “Verdens ende”.
Summere opp denne turen kan gjøres enkelt; Epilepsiforeningen i Alta har gjort en kjempe innsats for å få kunnskap ut til andre.
I’ll be back
Gladhilsen fra