I april fikk jeg mail fra Epilepsiforeningen i Trondheim om jeg kunne komme å holde foredrag på deres, JULELUNSJ i november, de var tidlig nok ute hvertfall?
Der var jeg nå i helgen, og for en helg. Kom til Trondheim dagen før for å gå litt i sentrum, men dro fra sol på Gardermoen og landet på Værnes i REGN. Bodde på Scandic Nidelven hotell, hvor jeg også skulle holde foredrag. Dette hotellet har blitt kåret til å ha landets beste hotell frokost de 10 siste årene, noe jeg ikke har vanskeligheter med å forstå. Kom inn i restauranten og det var et utvalg av mat jeg ikke har sett maken til. Ja, til og med biff kunne du spise til frokost om du ønsket, og egen kaffebar var det også.
Så ble det tid for foredrag, jeg ble møtt av lederen Siv Hege, en meget hyggelig dame, men lite visste jeg om hvem som skulle høre på i forhold til alder, var det barn og voksne eller var det bare voksne. Alt fra små barn til godt voksne og det gledet meg stort, et spesielt inntrykk gjorde selvfølgelig barn og ungdommen som hadde epilepsi, jeg har jo selv vært et barn med epilepsi.
Under foredraget snakker jeg selvfølgelig mye om hvordan det var å leve som barn med epilepsi og hvordan veien har vært dit jeg er idag, for det jeg har vel ikke akkurat levd på
en «rosa sky». I slutten av foredraget viste jeg også filmen NRK lagde, en «special edition» av programmet fra Birken, som jeg fikk i etterkant, dette er en film som ikke ligger på nett, men vises kun på foredrag som jeg holder.
En liten del gikk også på fortelle hvor viktig Trimtex har vært i forhold til Aktiv for epilepsi, og Trappefolket. Sistnevnte har bestemt at på «Kollentrappa 2017» vil 15 kroner for hver eneste påmeldte gå til denne saken og til info, i 2016 var det 509 påmeldte?
Etter foredraget hadde jeg bestemt meg for å glede et av barna. I kofferten hadde jeg med en rosa Aktiv for epilepsi lue, egentlig hadde jeg kjøpt inn disse luene til barna her i huset, men igjen, for meg er det noe eget
med å glede barn med epilepsi og det var helt ok for dattera her at jeg tok med lua til Trondheim. Så etter jeg ba alle damer om å rekke opp en hånd, alle som hadde epilepsi fortsette å holde hånda oppe, alle på barneskolen og så var det den yngste som fikk.
Så kan man spørre seg om det var en rettferdig «konkurranse»? Nei, si det, men jeg har fortsatt ikke fått noen klager og jenta som fikk lua… Ja, hun ble så glad at hun takket flere ganger og klemmer fikk jeg også.
Bilde er tatt under lunsjen etter foredraget, hvor hun brukte luen hele tiden, det er helt FANTASTISK?
På toget hjem satt jeg og reflekterte over alle de gode opplevelsene jeg hadde opplevd den dagen og høydepunktet var helt klart å få møte barn og ungdommen, snakke med dem og selvfølgelig overrekke luen til jenta på bilde.
Som dere skjønner var dette en vellykket helg, så nå skal jeg ta med meg alle gode tilbakemeldinger fra Trondheim og jobbe videre med det gjør, hovedsakelig rettet mot mennesker med epilepsi.
En gladhilsen fra
@kennethreiss