Vi var åtte stykker som skulle sykle under Aktiv for epilepsi og allerede fredag dro vi oppover til Hamar for å sove på hotell, ja jeg var så spent at til å med et anfall hadde menyen å by denne helgen, men det hører lissom Birken til det.
Lørdag stilte alle sterke og klare. Som alle andre lag hadde vi selvfølgelig et støtte apparat, Stian og Line. De kjørte, ordna mat og fiksa sykler, helt rått. 
Aktiv for epilepsi hadde også egne heia gjenger underveis, med plakater og flagg, helt fantastisk! Start skuddet gikk kl 11.50, som planlagt ble 
det kjapt to puljer, fem menn i front, bak var Jan, Emilie og Mona. Helt etter planen. Vi fem, Lasse, Roy, Øyvind, Christian og jeg hadde en plan om å slå min tid fra i fjor, 4t 53min. Opp til Skramstad lå vi godt an på 53min, selv fikk jeg det… som ifjor ganske tungt etterhvert, men når man ikke passer på å få i seg mat og drikke… skyld deg sjøl Kenneth… Midt i Rosinbakken kom stjerne smellen, kjede røyk og egentlig var jeg da usikker på jeg kunne fullføre, men med tanke på jeg hadde satt gang dette, hadde jeg kjøpt inn ekstra kjede ledd, kjedekutter osv, men hadde jo ikke regnet med jeg måtte bruke det, ikke selv hvertfall. I tillegg fikk jeg hjelp av en fantastisk frivillig som fikset det, mens jeg skulle bare ta med ro og spise rosiner visstnok.
Som dere skjønner røyk målet om å slå min tid fra i fjor, men Lasse og jeg kom inn på 5t20min. Jeg er meget imponert over de andre guttene nådde målet og kom inn mellom 4t30min og 4t44min. Er ikke noe mindre imponert over Jan og damene, Emilie og Mona, som kom i mål på 7t36min. Prøv å sitt en arbeidsdag på en sykkel og se åssen formen er etterpå, jeg bøyer meg i støvet.
Lasse var årets svar på Thor Hushovd, han er sprek som få, et fantastisk forbilde og gir deg gode råd underveis. Han fulgte meg hele veien, og bare til info, jeg tror han er den eneste som har syklet Rosinbakken 1,5 gang opp i årets Birkerbeinerritt. Først skulle han se hvor fort han klarte å sykle opp, så kom han ned igjen for å se etter meg. Han var også den som syklet litt i forveien for å filme når vi andre kom. For en mann, imponerende.
I mål kom vi alle og Birken ville gjerne lage et intervju med meg om Aktiv for epilepsi, noe som var veldig hyggelig.
Alle hadde en fantastisk tur over fjellet, i et strålende solskinn og med null vind.
Tusen takk for en fantastisk innsats alle sammen!
Mvh